NORSK LUFTREDNINGSTJENESTE er en interesseorganisasjon som arbeider for økt samfunnssikkerhet ved å styrke brannvesenets tilgang til luftbårne ressurser og dedikerte brannhelikoptre.

Brannvesenet må være i stand til å håndtere stadig mer komplekse og krevende situasjoner. Ved å gi brannvesenet nødvendig luftkapasitet, styrker vi både beredskapen og samfunnets evne til å møte fremtidige katastrofer og uønskede hendelser som ikke kan forhindres. Dette bidrar til økt rekkevidde, høyere effektivitet og bedre sikkerhet for brannmannskapene på bakken.

Samtidig må det legges til rette for sømløs samhandling mellom sivile og militære aktører, slik at ressurser raskt kan mobiliseres og koordineres på tvers av sektorer når krisen rammer.

Samfunnssikkerhet og beredskap angår oss alle. I en tid preget av økt sikkerhetspolitisk uro og økende klimarelaterte trusler, er behovet for en rask og slagkraftig innsatsstyrke ved brann og ulykker større enn noen gang.

Befolkningen må kunne stole på at hjelpen kommer – raskt og effektivt – når det virkelig gjelder. Det handler om å verne liv, helse og verdier. Trygghet for deg og meg.

Samfunnsikkerhet og beredskap angår oss alle.

Dette stiller økte krav til brann- og redningstjenestens evne til å tenke langsiktig, være fleksibel og tilpasse seg et risikobilde i stadig endring. Vi trenger en tjeneste som er dimensjonert og forberedt på det verste – også når det skjer uventet.

Derfor må vi ha en beredskap som er robust nok til å møte det som måtte komme, når det minst ventes. I en mer uforutsigbar verden, preget av komplekse hendelser og sammensatte trusler, vil brann- og redningstjenesten være en helt sentral ressurs for å sikre effektiv utnyttelse av samfunnets samlede kapasitet.

Samfunnssikkerhet og beredskap handler om å sette oss i en posisjon til å håndtere de uønskede hendelsene vi ikke kan forebygge, og defineres av Totalberedskapskommisjonen som:

Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. - NOU (2023:17)

Dagens redningstjeneste er et samarbeid mellom offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner, private aktører og enkeltpersoner – styrt og koordinert av hovedredningssentralen, samt lokale redningssentraler. Felles situasjonsforståelse og god samordning på tvers av etater er avgjørende for en effektiv beredskap i vårt langstrakte land.

Samfunnet forventer en rask og effektiv brann- og redningstjeneste som redder liv og verdier. Vi står overfor et nytt fremtidsbilde med forverret sikkerhetspolitisk situasjon, økt sårbarhet som følge av klimatiske endringer, og risiko for store skogbranner – utfordringer som krever styrket totalforsvar.

Et robust samfunn gir trygghet

Å beskytte befolkningen og sikre deres trygghet er en av samfunnets mest grunnleggende oppgaver – og det krever målrettet innsats, tilpasset et mer krevende risikobilde.

Risiko- og sårbarhetsanalyser må danne grunnlaget for både forebygging og beredskapstiltak. Det krever innsikt, langsiktig planlegging og målrettede handlinger – på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

God risikovurdering og risikostyring bygger på en helhetlig prosess som omfatter planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. Dette innebærer å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og vurdere risiko, samt foreslå og iverksette tiltak som reduserer risikoen.

Risikovurderinger er et viktig verktøy for å forebygge alvorlige hendelser og gir økt bevissthet og oversikt over hvilke scenarioer som innebærer størst risiko, og legger grunnlaget for planlegging, anskaffelser og gjennomføring av beredskapsøvelser. Slik styrkes både beredskapen og evnen til å håndtere kriser – og ikke minst forebygge hendelser som i verste fall kan true liv og helse.

Etter de interne evalueringene av skogbrannsommeren 2018 har brann- og redningsetatene identifisert et klart behov for egne brannhelikoptre som støtte til sine utryknings- og støtteoperasjoner. Evalueringene peker på flere avgjørende suksessfaktorer for effektiv bekjempelse av store branner: tidlig varsling, rask førsteinnsats, høyere slagkraft og bedre operativ utholdenhet – både fra land, luft og sjø.

Brannvesenets operative kapasitet må styrkes i takt med et endret risikobilde, og egnede luftressurser er en sentral del av løsningen.

Vi ser også at antallet brann- og redningsaksjoner har økt jevnt de siste årene, samtidig som innsatsens tempo har blitt høyere – noe som har bidratt til at flere liv reddes. I tiden fremover må vi forvente mer komplekse redningsaksjoner og sammensatte hendelsesscenarier som stiller større krav til både koordinering og kapasitet.

Brann er mest håndterbar i en tidlig fase, og hurtig innsats er derfor avgjørende for å forhindre videre spredning, spesielt under forhold med forhøyet skogbrannfare. Det ble videre konkludert med at brann- og redningsetatene må være tilstrekkelig dimensjonert, og ha tilgang til optimal luftstøtte, for å kunne håndtere flere og langvarige skogbranner – også i områder som er utilgjengelige, ligger langt fra vei, har store høydeforskjeller, bratt terreng, lang avstand til vannkilder eller der det oppstår flere branner samtidig.

I tillegg har enkelte kommunale brannvesen blitt tillagt bistandsplikt ved alvorlige hendelser til sjøs (RITS-oppdrag), som følge av erfaringene fra Scandinavian Star-ulykken i 1991.

Vi anbefaler å styrke brannvesenet med egne brannhelikoptre og et luftbårent brannslokkingssystem operert fra C-130 Hercules transportfly, for å sikre en effektiv skogbrann- og oljevernberedskap. Dette tiltaket vil løfte beredskapsnivået betydelig og sikre tilgang til ressurser både nasjonalt og internasjonalt.

Systemet kan tilføres Klasse A-skumkonsentrat for å øke vannets effektivitet ved brannslukking. I tillegg kan det benyttes til å spre dispergeringsmidler som inngår i oljevernberedskap, og som bidrar til å bryte ned råolje til mikroskopiske dråper. Disse dråpene fortynnes i vannmassene og brytes deretter naturlig ned av bakterier i miljøet.

Vi må også ivareta de som ivaretar oss – systemet vil også fungere som et risikoreduserende tiltak for brann- og redningsmannskaper med hensyn til potensiell fare for liv og helse.

Vi må beskytte de som beskytter oss.

Våre kost-nyttevurderinger viser at dedikerte brannhelikoptre og luftbårne brannslukkingssystemer vil være et verdifullt beredskapstiltak. Slike kapasiteter vil ikke bare styrke den nasjonale beredskapsporteføljen, men også bidra til å øke den samlede beredskaps- og forsvarsevnen innenfor Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) – ved håndtering av uønskede hendelser, større katastrofer eller i en krigssituasjon. 

NORDEFCO har i 2025 trådt inn i en ny æra med implementeringen av Vision 2030 for å styrke NATO sin forsvarsevne med grunnstruktur og øke interoperabilitet, materiell­utvikling, logistikk og sikkerhet i forsyningskjeden.

Det er også verdt å merke seg at klimaendringer vil med stor sannsynlighet føre til perioder med ekstrem skogbrannfare som vil opptre både lengre og hyppigere i fremtiden.

Dette understreker viktigheten av å ta i bruk brann- og redningsressurser tidlig – også i tilfeller der alvorlighetsgraden i utgangspunktet ikke tilsier det. Tidlig innsats kan være avgjørende for å forhindre eskalering og sikre liv og verdier.

Variasjon i geografi og befolkningsgrunnlag gjør at brann- og redningstjenesten er ulikt organisert og dimensjonert rundt om i landet. Dette påvirker både kapasiteten og kompetansen til å gjennomføre krevende oppdrag. Ifølge Brannforbundet i Delta (2021) har både antall oppdrag og oppdragenes kompleksitet vært i endring over tid – og vil fortsette å endre seg i takt med nye samfunnsutfordringer.

Det er også grunn til å anta at antallet innleide skogbrannhelikoptre vil variere betydelig fra år til år, avhengig av klimatiske forhold, antall naturhendelser og det faktiske behovet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser i sin beredskapsanalyse for natur- og skogbranner (2019a) til at et økt antall samtidige og større branner i fremtiden kan føre til et behov for omfattende samordning og ressursprioritering mellom brann- og redningsvesen. Analysen er blant annet basert på erfaringer og scenarioer fra større skogbranner i Sverige.

Erfaringsrapporten fra skogbrannsesongen 2018 peker på behovet for å utvikle DSBs lederstøtteordning til en mer formalisert, nasjonal brannfaglig støtte- og rådgivningsressurs (DSB 2019b).

Lederstøtteordningen skal sikre effektiv utnyttelse av skogbrannhelikoptre, gi faglige råd og støtte til brann- og redningsvesenets innsatsledelse, og bidra til å etablere en hensiktsmessig innsatsorganisasjon. Ordningen endrer ikke på ansvarsfordelingen: Det er fortsatt det lokale brann- og redningsvesenet som har ansvar for ledelsen av skogbranninnsatsen i sitt område.

Vi må ha en beredskap for det som måtte komme – både for samfunnet som helhet og for den enkelte. Jo bedre vi er forberedt, desto større trygghet og sikkerhet kan vi skape.

Vi må ha en beredskap for det som måtte komme

Dagens utfordringsbilde forutsetter at samfunnet tenker kontinuerlig må være oppmerksom på hvordan utviklingstrekk og endringer i utfordringsbildet kan påvirke forutsetningene for samfunnssikkerheten

Norsk Luftredningtjeneste ønsker derfor ny teknologi utvikling og innovasjon velkommen for å nå beredskapsmessige målsettinger, etter som trusselbildet øker.

World Economic Forum lanserte FireAId-initiativet i 2022 for å utvikle potensialet til kunstig intelligens for å forutsi og dermed bekjempe skogbranner.Siden lanseringen har det blitt bygget et globalt fellesskap av private og nasjoner som er drevet av handling og kunnskapsutveksling, inkludert Microsoft, Google, Hewlett Packard Enterprise, Scale AI, Conservation International, Inter-American Development Bank, NASA, Lockheed Martin, Sempra, Qcentroid, Patrick J McGovern Foundation, Planet Labs og Miami University. Portugal, Sør-Afrika og Tyrkia.

Som en del av pilotprogrammet ble det utviklet et interaktivt brannrisikokart som utnyttet AI og maskinlæringsalgoritmer – med innspill fra det globale fellesskapet av eksperter. Dette kartet trekker på flere datakilder, inkludert historiske, meteorologiske og geografiske data, for å utvikle modeller basert på optimal ressursallokering.

Den første vellykkede implementeringen i Tyrkia har ført til en nøyaktighet på 80 % når det gjelder å forutsi skogbranner 24 timer før utbruddet. Denne informasjonen gir myndighetene et avgjørende vindu for å forberede seg og reagere proaktivt. Suksessen til denne piloten demonstrerte hvor effektiv kunstig intelligens kan være for å støtte myndighetene for å redde liv, beskytte eiendommer, bevare miljøet og redusere skogbrannskader betydelig.

Norsk Luftrendningstjeneste er en organisasjon med gyldig Remotely Piloted Aircraft System (RPAS) operatørstatus hos Luftfartstilsynet